Trygt fremme i suiten min!

Yes, da var en helvetes lang flytur over!
Turen gikk som kjent fra Oslo til Heathrow (var vel på Gardermoen rundt 08.00 norsk tid lørdag morgen.)

En kjapp handlerunde på heathrow og en tur innom T.G.I. Fridays før flyet gikk videre retning Montreal klokken 15.30. Var litt kluss med datamaskinene på Heathrow, så klokken 11.30 stod det Gate Closing, og Last Call på skjermen. Jeg fikk litt panikk og måtte doggy-bagge maten på Fridays, styrte ned ølen og løpe som et helvete. Seff var det feil, og jeg var svett og jævlig. Fint.

Møtte ei hyggelig indisk jente med et eller annet navnt jeg ikke klarer å uttale eller skrive, så det gidder jeg ikke prøve på. Hadde i allefall selskap på flyplassen frem til flyet gikk.

På flyet satt jeg ved vinduet, veldig kos:) Fikk knipset litt bilder av diverse skyer og lignende man finner der oppe i lufta. 7 timer tok flyet, det er en smule lenge, men det positive var at alkoholen var gratis:) Og jeg fikk noe kyllingreier de kallte mat... nåja.

Satt ved siden av ei hyggelig jente som het Blanca, hu snakket høl i hodet mitt, men det var jo hyggelig med litt selskap.

Vel fremme i Montreal måtte jeg ta ut baggasjen (noe jeg heldigvis slapp i London), og gå gjennom customs. I tillegg (immigrant som jeg er) så måtte jeg besøke immigrasjonsmyndighetene. En helvetes lang kø, og bare 40 minutter til mitt fly skulle boardes. 30 minutters venting, en kjapp "hei jeg skal studere og er norsk" -> APPROVED, og spurtkanonen Aleks la ut på nok en ferd gjennom terminalbygget til transfer, innsjekking av baggasje, ny sikkerthetssjekk og endelig fremme ved gaten. 10 minutter tok alt overnevnte. Må vel være ny rekord!

Flyet fra Montreal til Ottawa var en liten Dash 8 (tok bilde som jeg skal prøve å få lagt ut litt senere). Overraskende nok føyde også denne flyturen seg inn i rekken av møter med hyggelige mennesker, og denne gangen var det ei godt voksen dame som la merke til at passet mitt var Norsk. Det viste seg at hun var født i Norge og at faren snakket flytende Norsk. Hun hadde tatt to mastergrader og holdt nå på med sin PhD i Geografi, ved Carleton. (Der jeg skal være også). Tilfeldigheter:) Vel, jeg fortalte om hva jeg skulle osv osv, og hun lurte på hvor jeg skulle bo. Jeg sa det som det var, hotell til jeg finner meg noe:) Da satte jeg tydeligvis igang morsinnstinktet hennes og hun insisterte på at hun skulle fikse det for meg:) Og at faren hennes gladelig ville la meg bo hos han!

Heh, ja, vi får se, hun skulle sende meg en mail i morgen. Inne i terminalbygget på Ottawa Airport stod ingen ringere enn John og ventet på meg! En meget positiv overraskelse. Luringen! Så han kjørte meg til hotellet og det er der jeg befinner meg nå:) En smule jetlag, men godt fornøyd med overstått og velykket reise:)

Til slutt må jeg skryte litt av at jeg faktisk bor på en suite! I åttende etasje. Jeg trodde jeg hadde booket et vanlig hotellrom, men det hadde jeg visst ikke:) Svær stue, veranda, eget kjøkken med kjøleskap og fryser, oppvaskmaskin, eget vaskerom meg tørketrommel og vaskemaskin, svær dobbeltseng, og bad med badekar:) Og til den smukke pris på $125 (CAD). Iz nice. Skulle gjerne blitt boende her resten av oppholdet, men det blir vel en smule dyrt i lengden;)

Nå skal jeg bestille meg en pizza og pils på roomservice og så skal jeg ta meg et bad;) Stay tuned, i morgen kommer det nok litt bilder fra turen og suiten, og flere refleksjoner!