Indierock og poutine

I går kveld (fredag) var jeg ute med noen folk på et sted som heter "The Live Lounge". Det er et utested som i samarbeid med en lokal radiostasjon arrangerer diverse konserter for up-and-coming band osv. En kompis av de jeg var der med spillte i det ene bandet og det var en meget bra kveld. Det artige var at samtlige sanger som de spilte mellom hvert av bandene har jeg liggende på ipoden:) Så jeg var i alle fall fornøyd med musikken! Det første bandet var det jeg likte best og kunne i utgangspunktet virke som et The Killers wanna-be band, men de hadde noen fine egenskaper som gjorde de litt unike, blant annet ei jente med meget pen stemme som koret litt og som faktisk også sang et par låter. Bandet het Infighter og kommer fra Montreal. Musikken var fengende og bra. Anbefaler at dere sjekker ut bandet hvis dere liker The Killers. De var på en måte en slags blanding mellom The Killers, LCD Soundsystem og The Sounds. Pretty neat.
http://www.infighter.ca/
http://myspace.com/infighter


Etter konserten kom jeg i prat med vokalisten, som het Simeon. Vi fant tonen og jeg ble invitert på fest i Montreal:) Soveplass skulle også fikses! Så vi får se når det blir da:)

Etter konsertene dro vi til et typisk snobbete utested med champagne osv... det var tydeligvis ikke helt indie-rock folk jeg var med ut;) men hyggelige var de, og en franskmann med mye penger tok på seg spanderbuksene.

Kvelden ble avsluttet på Elgin Street Diner, som er et døgnåpent sted der tydeligvis ALLE drar for å spise etter at de har vært på byen. Jeg ble da introdusert for en rett med navnet poutine, som in essence består av french fries, gravy and cheese. Osten føløtes ut som plastikk og lagde en artig gnikkelyd når man tok den mellom tenna. Sausen var i mine øyne en helt vanlig brun saus (sånn vi bruker å ha på kjøttboller). Vel, en rar sammensetning, men det smakte faktisk ikke så værst, selv om det så ganske ... spesiellt ut...
See for yourself: